Personlige Profetier

Selûnes orakler

Adah

  • Hvor er Alejandro og hva foregår med ham?

Mot øst en skygge vaker der ingen skygge fins
Og alle øyne vendes mot skyggens mørke prins

Bak deres rygger sniker seg en slange sort og gul
Krysser du den slangens spor, gjør du det i skjul

En rose fra et sydlig strøk lot tornene gro frem
Og den rev sine røtter opp og reiste fra sitt hjem

Med seg bar så rosen en giftig dråpe vann
Og visnet mer og mer på veien hen mot ukjent land

Nordøstover mot skyggen, og i skyggen dens igjen
I skjul så rosen banket på døren hos en venn

Når harpens toner klinger kan håpet vokse stort
Og rosen snart fikk følge, de reiste med den bort

Men blant de andre blomster et ugress plantet var
Og denne skjulte pesten så lange torner har

Det ugresset begjærte, det var den giftige dråpe
Og da rosen enda visnet, ugresset øynet håpet

For ugress vet vi alle, det dreper skjønne planter
Selv om ugress gjerne kler seg i fargerike gevanter

Det var da humleblomsten spente sin stengelbue
Og luket hele ugresset bort fra sin blomstertue

Den stakkars rose åpnet så en sågrop i sitt bed
Og senket i den gropen den giftige dråpe ned

En nøkkel i en nøkkel, for slik ble låsen til
Og bak alt snakk om blomster du hører harpespill

Mot øst en skygge vaker, og rosen finnes der
I mellom stein og skygge, hvor det ikke vokser trær

Men fruen vanner blomster, og pleier nye blad
Og vil du rosen skue, du østover må dra

Til du hører harpen spille eller hammerens tunge klang
Eller rop av fest og lykke, eller hører solens sang

Men pass seg så for slangen, for det er mye slanger vet
Om hat og vold og løgner, men og om kjærlighet

En rose står alene, det gjorde den ei før
Da var de fem til sammen som låste igjen en dør

Det slangen gjerne ønsker, det er å finne vei
Til denne giftige dråpen som rosen bar med seg

Hvem bedre til å sende enn rosens stikling, ung
Som slangen kan frarøve en giftbyrde så tung

Nettet har mange tråder, og nøster du dem opp
Er det flere enn du aner som henger fast i hop

Cortés

  • Hvordan kan jeg best beskytte familien min?

Eventyr starter med "Det var en gang"
En kvinne omgitt av munter sang

Den unge kone i sitt nye hus
Omkring seg har hun sangens brus

Evig krig om helvetes makt
Men den ene siden gjør en uventet pakt

Men det eventyr vi kjenner
Ligger i englers himmelske hender

Pennen er mektigere enn noe sverd
En handel som er mange sjeler verd

Den unge kone med barnet sover
Så faller en hornet skygge over

Den mørke sol vil åpne den port
Som ektemannens følge har lukket bort

Den knyttede neve vil handle tilbake
Eller konfrontere denne ektemake

En vil true, en vil friste
En vil plage til det siste

Her vil lirkes i hver sprekk
Blod er tykkere enn blekk

Men hvem bærer handelens byrde
Jo, det er en himmelsk hyrde

Sangen svekkes, et valg må gjøres
Og mange skjebner vil berøres

Ektemaken må berge liv
Ikke bare for barn og viv

Ett øye åpent når man sover
For himmelens hyrde brøt alle lover

En gammel traver har slitt og strevd
En yngre fole må holde hevd

Når sangen stilner slik den må
En ny sang må stige mot det blå

Kendra

  • Hvordan kan vi frigjøre Mintar?

Rett ved svoveldampens kilde
Byen knuses under hæl
Hver en mann og hver en kvinne
Nå er Terrorfyrstens træl

Om du ønsker kun det beste
For det stakkars kuede folk
Må du være stø, standhaftig
Ha en kappe og en dolk

Hydraen har fire hoder
Alle sammen fjernes må
Brenn deretter alle rester
Da kan den ei gjenoppstå

For å lykkes vel med dette
Du skal samle farger syv
Føre sammen vill og stødig
Og forene lov og tyv

I det skjulte og det stille
Vil du finne fargen rød
Og den blå vil overtales
Av et løfte gitt om død

Gul vil flokke seg på sletten
Grønne sverd dekker en eng
Og orange frykter flammer
Lilla tilbyr mat og seng

Helt til sist den grå, som skriver
Alle disse skal du samle
Føre sammen hånd og tanke
Og forene unge og gamle

Helt til sist; vokt deg for sjøen
Der det ryker, der det damper
For på bunnen sitter noen
Som så gjerne kan bli amper

Den siste hånd på verket
Er å søke under vann
Så byen kan stå trygt
Fra trusselen om den døde mann

Piero

  • Hvor er min søster Alegreza?

De var to som måtte fryse
bare en fant månelyset

Alt den andre fant var tap
ensomhetens sultne gap

Begge vandret, gikk seg bort
bare en fant riktig port

Den som sto igjen i asken
måtte bære purpurmasken

For det finnes en som trøster
hver fortapte, lille søster

Det som ligner solens stråler
er i sannhet tusen nåler

Det du tror er kjærlig hånd
det vil rive ut din ånd

Så ikke tro det du får se
ned er opp, og opp er ned

Fram er bak, og bak er fram
sau skal bære ulveham

Blodig neve, sort som jet
et symbol på kjærlighet

Skjebnemøter ganger syv
først i natten, som en tyv

Så om dagen, ved en brønn
Tredje gang, i felles bønn

Blod vil spilles fjerde gang
ved den femte høres sang

Sjette møte, valget nås
vri en nøkkel i en lås

Når din egen verden brenner
søk et fjell med lange tenner

Under månen, ingen spor
uten løgner, ingen ord

Ved det tårnet som forsvant
skal du merke: hva er sant?

De var to, og en gikk feil
du så det nylig i et speil

Trix

  • Hvordan kan jeg finne min far?

En låsesmed gjorde sitt ypperste verk
Til en lås han smidde seg selv
Og passerte gjennom sin egen dør
Men ble nøkkelen likevel

Det som kan se ut som nøkler
Er egentlig nøkkelhull
Og finner du nøkler som passer
Er du verd din vekt i gull

Fem låser på døren til mørket
Fem låser på døren til ild
Men den aller beste låsen
Hva fører den egentlig til?

Den som lever for alltid
Trenger ikke å lure sin død
Men det å lure de andres
Det har dog en egen glød

En avtale først, og et løfte
Utarbeidet og detaljert
Med skrift både stor og liten
Og i blod og blekk signert

Et navn talt med tydelig stemme
En kommando hørt og gjort
Slik satte man lås inni låsen
Og låste så låsene bort

I et kammer inni et kammer
I en tanke ingen har tenkt
Der legges det planer om planer
Om ting alle andre har glemt

Dørene til det evige riket
Den grønne øya i vest
Har lås, slå og barrikade
For både trollmann og prest

For nøklene til disse dører
Ble stjålet den gangen det brant
Og smeltet til helt nye nøkler
Og låsesmeden forsvant

Hvorvidt denne låsen vil holde
Og fører den deg til et rom
Er bortenfor våre visjoner
Det må du spørre alvekongen om

Savvas

  • Hva skal jeg gjøre?

Stå ved Cortés’ side fra først til sist
Han trenger deg når han blir trist

Dendirs spådommer

Adah

  • De som står imot oss i oppdraget vårt akkurat nå, følger de med oss?

Hårde er de som snur kappen mot dere, blinde er de ei. Mens de som sniker i skyggene er selv blinde.

  • Vet noen parter som har onde hensikter med tanke på bruk av selget hvor Alessandro skjulte seglet sitt? Om ja: Overvåkes Konstellasjonen av disse partene?

Mørke er deres hjerter, men tomme er er deres sinn.

Cortés

  • Var det en riktig avgjørelse av Cortés å dra hjem til Blågrend, og trenger han hjelp der han er nå?

Blod er tykkere enn vann, og noen ganger må man vandre alene.

Piero

  • Dolfo Deudati hadde et segl, hvor ble det av det?

Måkenes hyl kan høres, snekkerens hammer kan ses. Tenners gnissel, alvers hat. Vik ei for yngelet, under kjempens banner ligger det.

  • Hvor finner jeg levningene til foreldrene mine? …øh, hvis de er døde?

Ve over sorgen, moderens hånd var tung. Veien lang, og hjertet så kort. Under en enkes siste gjemmested hviler hun som ga deg liv. - Lenkers klirring, kjempers favn. Der solen treffer først er din far, nord for der sigden kutter havet.

  • Hvordan kan jeg befri Murann?

Du trenger en hær. Jeg kan stille med en hær av øglemenn.

Trix

  • Hvem kan lære meg å lage portaler?

Borian, kanskje?

  • Hvor er faren til Trix? Kan vi hjelpe faren til Trix ut av der han er låst inne uten å slippe ut noe mer enn bare ham? Hvor er mora?

Lliiras øyne er fordekte, men han er en som ikke nyter hennes gleder. Akk, skjebnen er ond… - Sjøbein må til, en stø hånd. I solens hjemland lever hun, ei fritt, men under den blå himmel.