Maritime uttrykk

Rigging

Det er to typer seil som gjelder:

Latinerseil
Trekantet seil som henger fra en rå som er skråstilt i skipets lengderetning. Festet med tauverk i forkant og den fritthengende fliken av seilet. Egner seg godt for kystseilas, men dårlig til havseilas, der vindretningen er mer stabil og man som regel har vinden i ryggen.
Skværseil
Firkantet seil som henger fra en rå som er montert på tvers av skipet. Egner seg godt når man har vinden i ryggen, og dårlig ellers. De fleste havgående skip har muligheter for begge typer rigging, og rigger om alt etter hva slags seilas de planlegger.

Merk at forseil og stagseil - altså små, trekantede seil som kun er spent opp med barduner - ikke eksisterer (ennå).

Latinerseil Skværseil
Latinerseil Skværseil

Videre er det 1-3 master som gjelder:

Stormast
Dersom skipet har bare har én mast, er dette en stormast, og denne står midtskips. Seilet på stormasta kalles storseil. De største skipene kan ha to skværseil på stormasta, og i så fall kalles det øverste en mers.
Mesanmast
Dersom skipet har en mast akter i skipet, kalles denne mesanmast. Seilet på mesanmasta kalles en mesan, og er nesten alltid et latinerseil. Der et skip har to master, vil de som regel være stormast og mesanmast.
Fokkemast
Dersom skipet har en mast på fordekket, foran stormasta, kalles denne fokkemast. Seilet på fokkemasta kalles en fokk. Denne dukker som regel opp når skipet har tre master, men skip med bare stormast og fokkemast forekommer.

Andre detaljer

  • Et baugspryd er en bom som stikker ut fra forstevnen på skipet. De største skipene har et lite skværseil, kalt en blinde, som kan henge fra dette.
  • En (flertall rær) er en stokk som heises opp i masta, og som seilet henger fra. En rå møter masta et sted langs lengden; dersom den er festet i enden, kalles det en bom.
  • Et kastell er en overbygning på skipet. Mange havgående skip har et akterkastell bakerst i skipet, og i så fall vil mesanmasta gå gjennom dette. De største skipene vil i tillegg ha et forkastell, og i så fall vil fokkemasta gå gjennom dette.
  • Et skipstelt er et telt som kan slås opp til beskyttelse for vær og vind, som regel like bak stormasta. Spesielt vanlig på åpne båter uten dekk. Ofte kan dette rigges til ved hjelp av noen årer og et seil.
  • En vedder er lang hammer eller pigg i metall, montert i baugen under vannlinja og ment å skade skip som rammes. Mindre vanlig enn man skulle tro, for man må gjerne treffe ganske bra for at den skal ha noen effekt, og den gjør skipet mindre sjødyktig.
Seilterminologi

Skrog

Det er to måter å konstruere skrog på, klink og kravell. Klink består i at man legger plankene delvis utenpå hverandre, slik at de utgjør en "trapp" i skipets høyderetning. Konstruksjonen blir enklere og lettere, og den er lettere å vedlikeholde. Kravell består i at man legger plankene ved siden av hverandre og tetter med bek. Konstruksjonen blir holdt sammen med et indre system av plugger. På den måten blir skroget glattere og kan oppnå høyere fart, samtidig som det blir stivere og man kan bygge større skip. Kravellbygging muliggjør også lasteluker, luker til skyts etc. i siden på skipet. Noen skip har både klink- og kravellteknikk.

Klink og kravell

Styring

Sideror
Ligner en forvokst åre som ligger an mot en tollepinn nær akterstevnen, som regel på styrbord side. Vanlig på skip som har spiss akterstevn, men er på vei ut.
Hekkror
Bord som er hengslet sentralt på akterstevnen. Kan være større og gir bedre kontroll enn et sideror, men krever flat akterstevn. Kontrolleres som regel med en rorkult som er festet direkte i roret; ratt er ikke vanlig utenom på de største seilskipene.

Årer eller seil?

Mange skip har både årer og seil; skip som kun ros med årer er ikke vanlige. Som regel er skip med årer mindre sjødyktige, i og med at de må være såpass lavbordete at årene når ned til vannet. Til gjengjeld gir årer mulighet til større fart og manøvrerbarhet enn bare seil gir, særlig hvis vinden ikke spiller på lag.

Skipstyper ved Sverdkysten

pinnace.jpg

Sjalupp

Mindre båt uten dekk. Én mast som som regel er latinrigget, og 3-4 årepar. Kan være både klink- og kravellbygd, og oppbevares ofte ombord på andre skip. Båten til Ndele Mawanga er en kravellbygd sjalupp.

  • Minste mannskap: 1 (kun seil)
  • Vanlig mannskap: 3 (kun seil) eller 7-11 (seil og årer).
  • Maksimum antall personer ombord: 10-12
koch.jpg
Cog1.png

Kogge

Litt større handelsfartøy med kravellbygd bunn, klinkbygde sidebord og relativt rette stavner. Ingen dekk, men stor lastekapasitet i forhold til lengden. En enkelt mast som vanligvis er skværrigget, men som enkelte pirater har hatt hell med å latinrigge. Noen eldre kogger har ikke kastell, men de fleste har et akterkastell. Ventes trøbbel, kan akterkastellet få påmontert brystvern som på en borg, samt en liten, tilsvarende plattform rundt forstavnen. På rene krigsskip er disse permanente; da kan det også forekomme at skipet får en skværrigget fokkemast på forkastellet og opptil ti årepar.

Dette er en gammel favoritt for nelantherske pirater, både fordi de er relativt sjødytige, det er mange av dem, de har god lastekapasitet, og de krever ikke all verdens med mannskap. En kogge som tas som prise blir gjerne latinrigget, får påmontert for- og akterkastell, og det drilles hull og monteres tollepinner og årer.

  • Minste mannskap: 3 (kun seil)
  • Vanlig mannskap: 6 (kun seil) eller 40 (krigsskip)
  • Maksimum antall personer ombord: 40
caravelle-nina.png

Karavell

Større havgående skip med to master og ett dekk. Vanligvis latinrigget, men havgående karaveller kan skværrigges på stormasta. Noen karaveller har baugspryd og kan føre en blinde, men sjelden mers. På mesanmasta føres bestandig et latinerseil. Masta og seilet til skipsbåten kan monteres på akterdekket som en ekstra liten mesan. Skroget er slankere enn på en kogge, og kravellbygd. Disse er ikke et vanlig syn i Nelanther, da havgående fartøyer som regel går på havet vest for øyene, utenfor rekkevidden til piratskipene.

  • Minste mannskap: 3
  • Vanlig mannskap: 12
  • Maksimum antall personer ombord: 50
carrack.jpg

Karakk

Tremastet skip som representerer det ypperste av seilskipsteknologi. Nesten bestandig skværrigget, da dette brede og stabile skipet vil ha problemer med framdriften ellers. På stormasta føres storseil og mers, på fokkemasta kun fokk, og på mesanmasta kun mesan. Seilet til skipsbåten kan monteres på akterdekket som på en karavell. Karakken har bestandig baugspryd og kan føre en blinde ved behov. Skroget er kravellbygd, har 2-3 dekk, og har for- og akterkastell. Igjen er ikke disse noe vanlig syn i Nelanther, siden de er fullt i stand til å styre klar av piratøyene på åpent hav.

  • Minste mannskap: 9
  • Vanlig mannskap: 20
  • Maksimum antall personer ombord: 100
venetian-galley.jpg

Galei

Stort ett- eller tomastet skip som gjerne holder seg inntil kysten, da det er mindre sjødyktig enn seilskipene. Primær framdrift er roere; galeier har minst 20 årepar, gjerne mange flere, ofte fordelt på 2 dekk, og av og til med et halvdekk som pakker roerne tettere på finurlig vis. Ofte sitter øverste dekk med roere i en slags svalgang som henger over ripa. Både fokke- og stormast er latinriggede. Skroget er som regel kravellbygd. De fleste galeier har et skyts - som regel en ballista eller springald - som er montert i det lille forkastellet og kan skyte fram over forstevnen.

  • Minste mannskap: 40
  • Vanlig mannskap: 80+
  • Maksimum antall personer ombord: 200
dromon_byzantean.jpg

Dromon

Tidligere en annen betydning, men nå egentlig en stor galei ment for krig. Den vil ha minst hundre roere, tre latinriggede master og nesten bestandig en vedder i forstavnen. Det er ikke plass til noen skyts i sida på skipet, så de som er må enten monteres i forkastellet for å skyte forover, eller plasseres oppå forkastellet, der det er relativt romslig med plass. Dromonen er derfor ofte utstyrt med kastemaskiner som tar skyts av mange slag, både direkte og indirekte ildgivning. Bueskyttere er det plass til både på forkastellet og det noe mindre akterkastellet, begge godt beskyttet av brystvern. Lasteplassen er beskjeden for et skip av denne størrelsen, og den som er, blir opptatt til våpen, ammunisjon og innkvartering til flere hundre krigere. Dette skipet er så dyrt både i innkjøp og drift at det bare er rike nasjoner som har råd til det. Amn er en av disse, men det har ikke vært politisk vilje til å avse en dromon til å ordne opp i pirattrusselen når situasjonen med Tethyr ennå er uavklart, man ikke vet hva slags marine Imperiet har, og prominente medlemmer av den amniske elite har ordnet seg på annet vis med piratene.

  • Minste mannskap: 100
  • Vanlig mannskap: 300
  • Maksimum antall personer ombord: 500
longship.jpg

Langskip

Langt, smalt, klinkbygd skip med høye og sterkt krummede stavner. Langskipet har kun én skværrigget mast. De skipene som seiler langs Sverdkysten har relativt høye sidebord og rundt 30 årepar. Raskere enn en kogge, og like sjødyktig, men krever mer mannskap og har mindre lastekapasitet. Denne skipstypen er egentlig på vei ut, men blir fortsatt brukt av byer som vil ha mulighet til å sende ut skip for rask respons til trusler langs kysten, og av pirater. I begge tilfeller er det vanlig å bygge brystvernede plattformer for og akter som på en kogge, selv om det gjør skipet noe mindre stabilt.

  • Minste mannskap: 3 (kun seil)
  • Vanlig mannskap: 65
  • Maksimum antall personer ombord: 150