Kjente melodier

Dette er sanger og melodier som har dukket opp i spill.

Klassikere

Brudepols

Først framført av Lem Crofter, om man skal tro Kaleb selv. Lem var en legendarisk spillemann som levde for flere hundre år siden. Tellie Taleteller og Krono Merriweather opplevde også suksess med denne. Denne polsen har heftig driv, og det er vanskelig å ikke danse til den.

Hyllest til morgenen/Solen over Esmel

En klassiker ingen vet hvem skrev; på sett og vis kan den sies å være Esmeltarans nasjonalsang, i alle fall hvis man spør halvingene. I en vakker, stigende melodi beskrives hvordan solen som stiger over Esmel-sjøen driver vekk alle vonde følelser man hadde om natten.

Edouardas syner

Dette er en meget gammel sang; den er svært dyster og inneholder en profeti om hvordan verden skal gå under. Den tradisjonelle oppfatningen er at Edouarda var en halfling, men mye tyder på at hun var et av Selûnes orakler.

De falnes sang

Dette er en gammel hymne som alle halvinger kan. Den handler om hvordan man kan sørge over alle kjære som har gått bort, men samtidig huske at en gang skal vi møte dem igjen i Yondallas hus, omfavne hverandre og aldri sørge mer.

Fra Kaleb Berribrights repertoar

Min brors fløyte

Fortellingen om en ung gutt som drømmer om å bli like god til å spille på fløyte som broren, som er en del eldre. Til slutt dør broren, men han etterlater seg fløyta, og sorgen over tapet blir mindre når gutten spiller på den. Sangen blir betraktet av mange som selvbiografisk, men det stemmer ikke. Kaleb har to brødre; den ene er grisebonde, den andre gartner, og begge lever i beste velgående.

Esmel-pols

En lystig pols som gjør en glad. Det er en lettere og mindre påtrengende melodi enn brudepolsen.

Reven og fela

En fabel om reven som støter på en spillemann i skogen og blir så fascinert av fela hans. Han prøver å overtale spillemannen til å gi fra seg fela, og til slutt prøver han å stjele den, noe som fører til at spillemannen jager ham vekk.

Gi meg pæng og gi meg sprit

En sang som er skrevet fra synspunktet til en handelsmann i Athkatla. Sangen er proppfull av små stikk til den amniske kulturen.

Pols til Maisie

Av mange beskrevet som Kalebs beste pols. Den har fynd, klem og driv, og selv om den er lystigere en brudepolsen, så er den ikke mindre heftig. Maisie er Kalebs kone, og han skrev den til hennes 30-årsdag, mens de fortsatt bare var kjærester.

Kveldsmelankoli

En rolig, melankolsk låt som handler om å se inn i solnedgangen og minnes alle sine feil, men til syvende og sist ikke angre på noen av dem.

Ved mitt ølkrus (ved mitt brød, ved min ære, ved min død)

En sang som handler om hvordan man bør sette hus, hjem, jord og selskap like høyt som ære, berømmelse og rikdom. Lett å gaule og skåle til. Av mange oppfattet som en dypt religiøs sang dedikert til Cyrrollalee; når Kaleb selv blir konfrontert med dette, smiler han lurt og sier at enhver for legge i sangen det han synes er riktigst.

Dragen og høna

Artig sang om hvordan en drage og ei høne forelsker seg, gir hverandre komplimenter og til slutt prøver å parre seg. Sangen ender med en trist drage og en grilla høne. Det er sikkert en moral å hente der et sted, men den gjemmer seg godt.

Vegamot

En av de tradisjonelle vandringssangene. I Kalebs tapning handler den om hvor godt det er å føle jorda under føttene, vinden i håret og ponniens stødige klipp-klopp bak seg.

Når vi møtes

En typisk vertshussang, men snarere enn å framheve fyll og drikke er dette en hyllest til godt selskap, gammelt vennskap og gjestfrihet.

Arvoreens ære

Dette er en skikkelig heltesang, skrevet fra perspektivet til en gruppe halflingkrigere som skal ut og forsvare hus og hjem, stå standhaftig tross motgang og faenskap og komme hjem til heder og ære. Det er en kraftpatriotisk sang som får en til å føles varm om bringa.

Hjemkomst/Min kjæres favn

Dette er gjerne den rolige sangen som Kaleb avslutter en kveld med. Den beskriver hverdagen til en rekke sosiale grupper, en for hvert vers, og hvor hardt de sliter. Refrenget handler om hvor godt det er å komme hjem til et hus hvor ilden er tent i peisen og man kan legge sitt hode i sin kjæres favn. De to titlene brukes om hverandre, men det er Hjemkomst som er den opprinnelige.

Balladen om Calderino og svartalvene

Kraftfull sang som ble til av seg selv mens Calderino sloss tappert mot svartalvene, godt hjulpet av Bellis, Adah og Kaleb. Den er mørkere enn Arvoreens ære, og det er mer blod og gørr i den, men den er ikke mindre heroisk.